PROSJEKTRAPPORT: “ET GLASS VIN ETTER JOBBEN?”

Rusmiddelvaner i det kvinnedominerte arbeidslivet

Et godt kunnskapsgrunnlag og et korrekt bilde av rusmiddelvaner er et viktig grunnlag for utforming av rusforebyggende arbeid på arbeidsplassen. Vi har i dette prosjektet vektlagt kvinners situasjon, og spesielt kvinnelige lederne. Et sentralt spørsmål er om vi vil finne kjønnsspesifikke rusmiddelvaner, og om disse kan ha implikasjoner for hvordan det rusforebyggende arbeidet bør utformes. Begrunnelsen for dette valget har vært både det økende alkoholforbruket blant kvinner i befolkningen (Vedøy & Skretting, 2009), spesielt blant de yngre, samt den rollen og den modelleffekten de kvinnelige lederne kan ha for ansatte i virksomhetene. Prosjektet er et samarbeid mellom Stiftelsen Bergensklinikkene og Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk (AKAN). Begge instanser har et uttrykt behov for mer kunnskap om rusvaner i arbeidslivet og et ønske om å se spesielt på situasjonen for kvinner, som har vært lite fremme i tidligere studier.

Tanken bak prosjektet har vært at en klarere “bedriftsdiagnose” (prosjektets første fase) kan skape intern refleksjon og være til hjelp for utforming av forebyggende tiltak (andre fase). Denne rapporten har fokus på den første fasen, hvilke rustrender finner vi – og hvordan oppleves disse funnene blant et utvalg av kvinnelige ledere? En slik modell er tidligere utprøvd i Norge med gode erfaringer (Skutle, 2004). Det er viktig med pålitelig kunnskap om den lokale russituasjonen for å kunne utvikle nyttige virkemidler.

Alkohol er som kjent et legalt nytelsesmiddel, men forbruket har både positive og negative sider. En økende andel av alkoholforbruket blant voksne skjer i overgangen eller gråsonen mellom arbeid og fritid (Nesvåg & Lie, 2004). I sammenheng med arbeidslivet foregår alkoholbruket for eksempel ved jobbrelaterte måltider, ved uformelle sammenkomster, på reiser og ved representasjon, julebord, sommerfester, after work eller ved kurs/konferanser. Vanligvis oppleves dette som positivt, men det kan også ha negative sider. Korttidsfravær, nedsatt arbeidskapasitet og frynsete “bedriftsrykte”, som henger sammen med høyt alkoholbruk, kan være en del av den negative siden. Vi vet foreløpig lite om langtidseffektene av økende alkoholforbruk, og det er et stort behov for mer kunnskap om konsekvensene av det bildet som avtegner seg. Dette prosjektet har som mål å øke vår kunnskap om rusmiddelvaner i disse gråsonene, og da med et spesielt fokus på kvinners situasjon. Det foreligger en del kunnskap allerede, selv om det fremdeles er mange hull (Frøyland, 2007). I tillegg til betydning av kjønn vil vi også se på ledelsesaspektet: Står kvinnelige ledere overfor andre utfordringer enn deres mannlige kolleger?

Vestre Torggate 11, 5015 Bergen

Telefon: 55908600 Telefax: 55908610

Epost: post@bergensklinikkene.no

finansierer kompetansesenterets virksomhet